Adressen er Hamang Terrasse 61 og 63. (Gårdsnr. 81, Bruksnr. 20)
Hamang ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Gården er antagelig skilt ut fra sentrumsgården Tanum. Navnet kommer av det norrøne ordet hom som betyr knehase og vangr som betyr voll. Det kan tolkes som at dette er gården som lå ved den sterke krumningen på elven.
Se også Om gårdsnavn
Til tross for at Bærum er relativt fattig på historiske funn, og spesielt fra bronsealderen
(1800 fvt.–500 fvt.), er det på Hamang gård funnet både en praktfull halsring eller hårsmykke (diadem) og en beltespenne i bronse. Funnene ble gjort i 1869. Smykkene lå under en svær stein i en ur i åsen ovenfor gården. De var ikke en del av en gravrøys, men gjenstandene var trolig gjemt der. Smykkene er nå på Historisk Museum i Oslo.
Hamang var kirkegods under Nonneseter kloster i Oslo. I 1625 lå det meste av Hamang under Nesøygodset. Fra ca. 1680 til 1729 lå Hamang under Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte opp gården. Senere ble den solgt til brukeren Asbjørn Nilsen fra Levre.
Gården setret på Grønland i Vestmarka.
Fra 1674 hadde Hamang tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Gårdens faste teinested var ovenfor Hamangbrua (Sykkelsmedbroen). I 1855 ble det her bygget klekkeri for laks og sjøørret. Det er fremdeles i bruk.
I jernverkenstiden var malm- og jernkjøring for Bærums Verk en viktig inntektskilde for gården.
I 1886 var Hamang delt i fire bruk. Gården Hamang, Holmen, Gråhamang og Fransefossen. På Gråhamang var det smie. Se detaljkart og Kart med historiske navn.
Før andre verdenskrig (1940–1945) ble gården, med unntak av kalkmølla og den nordre delen av eiendommen med kalkbruddet, solgt til Johan Bugge.
I 1960 kjøpte Elsebeth og Edward H. S. Bødtker eiendommen for 480.000 kroner. Hun var en foregangskvinne når det gjaldt terapiridning for barn med funksjonshemming. På gården fantes flere ponnier som klienter fra Emma Hjorts Hjem kunne trene på.
I 1974 ble Gården solgt fra familien Harry Irgens Larsen til Munkenes AS for 4,1 millioner kroner, med tinglyst rett for entreprenør Johs Solberg å forestå utbygging på eiendommen.
I 1979 startet første byggetrinn. Det var blokkene rundt eplehagen nr. 71–83. Andre byggetrinn var
nr. 87–93, og tredje byggetrinn nr. 31–41. Ragnar Evensen AS var ansvarlig for første og andre byggetrinn, mens Byggholt AS hadde tredje byggetrinn. Under utviklingen av området ble Ringeriksveien (E16) lagt i tunnel, Hamangtunnelen, og den gamle E16 ble lukket med bom. Salget av leilighetene på Hamang Terrasse startet i 1982.
Den store låven med stallen på Hamang ble revet i 1984 og erstattet med et moderne kontorbygg. Hovedbygningen på gården ble også leid ut til kontorlokaler.
I 1826 hadde Hamang 105 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 17 favner ved. Det ble sådd 4 tønner korn, og de satte 14 tønner potet.
I 1939 hadde gården 356 dekar grunn, hvorav 136 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Eieren, kaptein Johan Bugge, hadde 3 hester, 3 kalver, 2 okser, 3 kviger, 26 kyr,
2 purker, 35 høns, 30 kyllinger, 4 ender og 14 andunger. Det ble dyrket 10 dekar bygg,
4 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 9 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 8 dekar fôrbete, 10 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 1 dekar bønner, 2 dekar purre, 4 dekar selleri,
1,5 dekar tomater på friland, 0,5 dekar rabarbra og 2 dekar andre grønnsaker.
Elvebråtan var husmannsplass under Hamang.
Se egen omtale
Hamang kalkovn
Hamang kalkovn lå like øst for Franzefossen. Se Detaljkart. Den leverte kalk til Akershus festning i 1560. I 1860 var Norge representert med kalkstein og brent kalk fra Hamang på en stor utstilling i Gøteborg.
Se også Mer om kalkbrenning
Franzefossen
I 1857 ble Franzefossen utskilt fra Hamang gård til Karsten Tollevsen, og en tømmerdemning bygget. Et vanndrevet snekkerverksted ble bygget ved fossen. Skimakeren Hans Evensen, og senere Ulvseth, leide verkstedet. Verkstedet brant i 1917. Da kjøpte skipsreder V. B. Marcussen fra Grimstad Franzefossen og damfestet mot Tokerud, og han anla i 1919 ny demning og en kalkmølle. Dette var starten på den store bedriften Franzefoss Bruk A/S. Den gamle kalkmølla på Franzefoss er restaurert til Kalkmølla Kulturstasjon.
Sabotasje under andre verdenskrig
En knottfabrikk i kalkskjæringen ved Franzefoss ble sprengt av den norske sabotørgjengen Pellegruppa under andre verdenskrig (1940–1945). Knott var små vedbiter man brukte som drivstoff i biler. Vedbitene brant på en slik måte at det ble dannet en brennbar gass bilmotorene kunne bruke. Bensin var vanskelig å skaffe, og var forbeholdt militære kjøretøyer.
Martina Hansens Hospital
I 1936 ble Martina Hansens Hospital bygget i Hamangskogen.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Johansen, Øystein Kock. (2000). Bronse og makt. Andresen & Butenschøn
Hamang
